En innledning til hvordan man kommer i gang med Judo i klubben og utenfor.
Det tar mange år å lære og forstå alt i judo. Judo er derfor en tidskrevende aktivitet som krever jevnlig trening og en betydelig forpliktelse til faste treningsrutiner for å oppleve framgang og lære noe nytt.
Judo, som betyr "den myke veien", lærer utøveren fleksibilitet gjennom teknikk og anvendelse. (Se første leksjon nedenfor.) Vi trener judo på myke fallmatter og setter sikkerhet i høysetet, både i kamp og i treningsreglementet.
Judo har strenge regler for å sikre trygg utøvelse både i konkurranser og på trening, ettersom vi både konkurrerer mot og trener med hverandre. For de som ønsker å teste sine ferdigheter, arrangeres det stevner på alle nivåer – fra lokale turneringer til olympiske leker.
Det finnes ulike vektklasser for kvinner og menn, samt for jenter og gutter. Judo er særlig kjent for sine spektakulære kasteteknikker, men bakkekamp er også en viktig del av sporten. Her brukes holdegrep, og for utøvere over 14 år tillates også kvelnings- og armlåsteknikker.
Judos grunnlegger, Jigoro Kano, var en anerkjent pedagog som la vekt på læring og utvikling. Han innførte verdiprinsipper i judo med det endelige målet om å forme bedre mennesker som kan bidra til et bedre samfunn og en bedre verden.
En av våre største frykter er å falle. Mange har opplevd drømmen hvor man faller og brått våkner opp fra marerittet. Dette kan utløse følelser av:
Denne frykten kan også føre til en fysisk og psykisk blokkering – en form for lammelse hvor kroppen blir stiv og treg.
I judo lærer vi å kontrollere denne frykten gjennom fallteknikken Ukemi. Når man mestrer ukemi, gjør det ikke vondt å falle, og man kan rulle videre på en naturlig måte i judoens bevegelser.
Når man første gang står overfor en motstander, er det lett å bli anspent og stiv i bevegelsene – helt til man blir sliten, mister styrke og til slutt blir kastet. Så begynner man igjen, rystet og redd, blir stiv, trøtt, svak og kastet på nytt.
Hvordan kan man da oppleve framgang?
Her lærer vi at vår sårbarhet kan bli vår styrke! Når du forstår dine svakheter, kan du forberede deg på at motstanderen vil prøve å utnytte dem. Uten frykt og motstand kan du reagere raskt nok til å unngå eller kontre angrep.
Ved å overvinne denne frykten og lære å slappe av under trening, kan du fokusere på hva du selv vil gjøre i kampen. Du unngår også å "telegrafere" dine hensikter ved å være anspent med stive armer.
Judo betyr "den myke veien". Gjennom trening utvikler du mykhet, fleksibilitet, balanse og evnen til å reagere raskere.
Til slutt ser vi at judoens innerste prinsipp er at forsvar er angrep, og angrep er forsvar. Når man følger den myke veien, lærer man å bruke kroppen på den mest effektive måten.
Etter hvert som du utvikler deg i judo, vil du få muligheten til å teste ferdighetene dine i et stevne. Et stevne er en arena hvor du både får vist hva du kan og samtidig får innsikt i hva du bør trene mer på.
Noen stevner krever forhåndsregistrering og betaling flere uker i forveien. Dette administreres av klubben, og deltakelse skjer etter instruktørens vurdering av om du er klar. Som utøver må du forberede deg fysisk og mentalt til stevnedeltakelse gjennom målrettet trening.
En typisk stevnedag starter med registrering og innveiing, som vanligvis foregår mellom kl. 08.00 og 10.00 på morgenen. Deltakerne betaler selv påmeldingsavgiften. Husk å ta med judopassboken, som er bevis på klubbmedlemskap og betaling av årsforsikring.
Når alle er registrert, vil stevneoffiserene sette opp kamprekkefølgen. Navnet ditt ropes opp når det er din tur til å gå kamp. Klubbens lagleder er med for å støtte deg, sørge for at du varmer opp før kampene og følge med fra mattekanten.
Turneringsoppsettet sikrer at du møter motstandere innenfor din egen vektklasse, aldersgruppe og erfaringsnivå.
Det er alltid hyggelig når klubben samles for å heie på hverandre, gjerne med litt nistemat og kaffe. De fleste stevner har også en kiosk der man kan kjøpe mat og drikke.
Framgang i judo markeres med beltegrader, som viser både ferdighetsnivå og grad av ansvar. Graderingsreglementet fastsettes av Norges Judoforbund og gjennomføres av klubbens instruktør.
Progresjonen gjennom beltegradene er begrenset av et minimumskrav til antall treningstimer, men kandidatene må også beherske pensum for å kunne gradere seg. Graderinger gjennomføres vanligvis ved slutten av hver termin – i juni og desember.
Pensum læres hovedsakelig i dojoen, noe som understreker hvor viktig regelmessig oppmøte er.
Dan-grader (vurdering gjøres av Norges Judoforbund)
Kort sagt – judo er et pedagogisk verktøy som fremmer både fysisk og mental utvikling!
Dokumentet om målsetninger og filosofi - Anbefalt lesing for alle.
Les om Judoens progresjon og visjonen som ligger bak. Anbefalt lesing for alle.
Treningstider: